Kyststien fra Blylaget til Hellvik/Tangen brygge – Nesoddens østside

Nesodden har flere flotte kyststier. En av de finner vi her på Nesoddens østside, Bunnefjordsiden. Badestrender og historie. Følg vi de blå tur-merkene nordover. Det er godt merket hele veien og du kan følge kyst-stien helt til Tangen brygge og båten til Oslo.

Ta en titt på denne sjønære kyststien som tar deg forbi mange fine naturperler. Du kan gå fra Blylaget til Hellviktangen og nyte en kaffe eller matbit, eller gå den siste lille timen til Tangen brygge hvor du finner Signalen restaurant.

Bildegalleri

Nesodden har flere flotte kystier. En av de fineste finner du på Nesoddens østside, Bunnefjordsiden.

Starten går ved Blylaget brygge – Her kan du parkere bilen på den store parkeringen rett rett ved bryggen og vel-huset på Blylaget. Sett GPS på Linaroveien så finner du den. I dette området bodde Torborg Nedreaas, en av våre største forfattere og en svært viktig person for kvinnebevegelsen. Huset deres var det store samlingsstedet for kunstnerne på Nesodden. Der var alle kunstnere og akademikere velkomne. Det ryktes at det kunne være opptil 100 mennesker der i helgene.

Herfra følger du de blå turmerkene nordover. Det er godt merket hele veien og du kan følge kyststien helt til Tangen brygge og ta båten til Oslo igjen.

Du passerer vakre små alleer og flere gamle eventyrlige hus på veien.

Sett kurs mot Linaro

Sveitservillaen Storegården på Linaro er et nydelig herskapshus bygget i en helt spesiell sveitservillastil med fantastiske utskjæringer. To ganger har de forsøkt å rive det og begge gangene har det blitt reddet av Nesodden historielag og vellet. Nå har stillaset stått her i åresvis og Oslofjorden friluftsråd går fortsatt og venter på at huset skal kunne åpnes for allmennheten. Det finnes ingen grunn til å rive huset da det med unntak av taket er i god forfatning.

Turen fortsetter videre mot Solvik. En gang lå det et svært fasjonabelt landsted på denne plassen. Huset var stort, hvitt og i kjent dragestil. Huset ble senere brukt som husmorhjem for Lilleborg menighet. I dag er det bare ruinene igjen. Det er ganske tett furu og granskog men stien er flott og lett å gå på, og du får etterhvert en fantastisk utsikt utover Bunnefjorden.

Sagajordet er neste post på reisen. En av mange «bryggefest»-plassene som de ofte ble kalt. Et sted folk samlet seg til bryggedans om sommeren. Du kommer ut på grusveien som går til Bomansvik Brygge.

Hele veien finner du flotte skilt som forteller deg historien om alle gamle plasser du kommer til. Husmannsplassen Grøstadstrand og båtbyggeriet på Grøstadstrand var Nesoddens eldste båtbyggeri. Dette huset er eid av kommunen så her kan alle nyte den flotte tomten som strekker seg helt ned til vannet.

Bomansvik brygge, Marielund, Rudstranda Brygge og Skjærløkka

Bomansvik brygge – De første dampbåtene kom allerede i 1913. Bryggen ble bygget av Georg Boman som som solgte tomter til byfolket. Folk måtte jo ha transport fra hovedstaden Kristiania.

Ved siden av brygga finner vi en liten idyllisk badestrand og stien følger vi videre langs sjøen. Herifra kan du følge den godt merkede stien videre og inn på grusveien som fører deg til Presteskjær.

Marielund (Juten) – ble anlagt av en av ildsjelene i Næsoddens telefonselskab, grosserer Peder Holter-Sørensen, før det ble overtatt av kommunen i 1905. Det samme skjedde forøvrig med telefonselskapet, det tok også kommunen over heldigvis.

Rudstranda Brygge – Allerede på 1700 tallet lå det en husmannsplass her «Rudstrand», den ble lagt ned på 1800-tallet. Fra 1900-1939 kunne man hoppe av båten her. Det ble i 1903 etablert postkontor her men den holdt bare ut et år til 1904. Det stod også en fiskestue her fra 1700 tallet, denne er borte, bare noen gamle syriner vitner om at det en gang bodde folk her.

Skjærløkka – var husmannsplass under Rudstranda. I 1867 bygget konsul Eger sin sveitservilla her som sommerresidens. Dette ble et av Nesoddens første landsteder. Kommunen kjøpte tomten i 1981, solgte husene, men beholdt konsulens flotte hage som friareal.

Fra Presteskjær til Kirkevika

Presteskjær brygge er den eldste brygga på Nesodden. Den ble sannsynligvis bygget samme året som Bundefjord Dampskibsselskap ble etablert i året 1874.

Presteskjær brygge – er den eldste brygga på Nesodden. Den ble sannsynligvis bygget samme året som Bundefjord Dampskibsselskap ble etablert i året 1874. Veien til Kirken og videre ned til Presteskjær ble hovedfartsåren inn og ut av Nesodden. Det ble bygget en ny brygge i 1918. Trafikken var til tider så stor at presten klaget på all støyen.

Følger du denne veien rett opp alle bakkene så kommer du altså til Nesodden kirke, ta heller grusveien videre nordover mot Kirkevika. Kirkevika er et stort flott friområde eid av Nesodden Kommune. Her er fantastisk sandstrand, svaberg og flotte gress-sletter som er supre til telting. Her er det enkelt, det er utedo til de besøkende.

Helt fra middelalderen var Kirkevika kjent som en bra havn og man la båtene der når man kom sjøveien fra Oppegård og skulle til kirken. Nesodden og Oppegård var en kommune og et prestegjeld frem til 1915 til tross for litt kronglete vei imellom. Man måtte altså ro over. Du vil nå passere  stranden og husene, følge så stien innover i skogen, til du kommer frem til asfaltveien.

Smijernsporter, stakittgjerder og steintrapper

Torvvik brygge – ble bygget i 1920 av butikkeier Anton M. Løes. Løes skaffet seg personbil i 1924 og brukte veien flittig. Bryggen ble viktig både til henting av varer og til etablering av hytteområde som igjen skaffet kunder.

Da sønnen Arnt overtok etablerte han seg oppe i veien på torvet, i tillegg til på nordsiden og på vestsiden. De ble bare kalt Løes-butikkene. Han var en beintøff forretningsmann som aldri tok en dag ferie.

Nå går vi videre langs sjøen på kanskje det fineste strekket. Her er det laget flotte landganger som gjør turen enklere. Her går kyststien langs sjøen hele veien, så husk badetøy om sommeren.

Sørby brygge – med navnet fra gården Sørby. Brygga var opprinnelig et båtbyggeri rundt midten av 1800 tallet. Paul Røer bygde 4 digre seilskuter her. Mastene ble lagret på Rundholtstranda nord for brygga. Visste du at filmen «Kongen av Bastøy» hadde innspillinger her? Det var to bryggehus, ett til damene og ett til herrene med inngang gjennom gulvet ned til sjøen. Båtruta her ble lagt ned på 70-tallet.

Solbergskogen og Strandparken – Solbergskogen var endel av Solberg gård og ble utparsellert i 1925. I dette området finner du mange gamle smijernsporter, stakittgjerder, steintrapper delvis skjult under mosen.

Forbi Fjordvangen og Berger

Fjordvangen – et navn som ble laget under krigen. Her var det saltkokeri på 1600 tallet. Sjøvann ble kokt og saltet ble solgt. Brygga var endel av Flateby gård som var eneste gård på Nesodden som gikk fra øst til vest tvers over fra fjord til fjord. I 1924 kom en trebrygge her. Det var dansegulv her også i sin tid og det var dans annenhver lørdag. I 1940 kom steinbrygga og det ble ventebu og kiosk her. Lykkeper var her for siste gang Desember 1988.

Stien videre nordover er litt mer krevende, men lett å finne. Det blir litt krattskog men det er godt opptråkket sti hele veien. Det er veldig mange som bruker kyststien. En liten perle av en sandstrand finner vi rett syd for Berger. Vi kan være takknemlig for all sandballasten som ikke bare laget sandstrender men som også tok med seg frø fra alle verdensdeler.

Berger – tilhørte den eldste gården på Nesodden Berger gård fra 300 tallet. Gårdeierne var skipsredere og de bygde over 11 skip. Fra 1914 og utover ble det bygget hus, veier, butikker og selvfølgelig dampskipbrygge her. Herfra må man traske et godt stykke på asfalt gjennom villastrøket på Hellvik. Hule trær får stå i fred til glede for fugler og insekter. Alle hule eiketrær på Nesodden er kartlagt. På 80-tallet var det 11000 beboere på Nesodden og antallet doblet seg om sommeren.

Ankomst på Hellviktangen

Hellvik brygge – I 1857 ankom den første båten hit. Dette var en hjulbåt som het Dragen som tilhørte Christiania og Omegn Dampskibsselskap. Det tok ennå 25 år før man så muligheten til å etablere sommersteder på Helvik som det het dengang. Om sommeren flyttet familiene ut til feriestedene sine langs hele Nesoddlandet

Hellvikbukta – her er en flott sandstrand og det er supert å bade fra moloen. Moloen her ble bygget i 1915 da det begynte å bli et stort behov for en ordentlig småbåthavn. Rundt 1850 var det et lite båtbyggeri her på Hellvik ellers så var det svært lite å leve av her. Både gårdeiere og huseiere tjente etterhvert gode penger på å leie ut sommersteder til Oslofolket.

Husene ble ofte bygget med litt god størrelse da det var sosieteten i Oslo som leide dem. De mindre velstående hadde ikke penger til dette. De fastboende påtok seg også jobben med å holde både hus og plen vedlike for hyttefolket og gjorde dette til næring.

I 1923 ble det etablert butikk her av Hokholt og han etablerte også etterhvert «Helvik i Bundefjorden poståpneri». Turen kan avsluttes her, men forsetter du inn Hellvikalèen så kommer du inn til Hellviktangen.

Litt om Hellviktangen

Er Nesoddens kulturperle og stolthet med kafe, selskapslokaler og konsertarrangementer. Dette var i sin tid et fasjonabelt sommersted hvor eieren bygget sin egen brygge og kunne ta imot sosieten i Oslo til festligheter.

Senere ble det bakernes feriehjem. Etterhvert kjøpte staten huset for å sikre friarealet rundt Oslofjorden og planen var å brenne ned huset. Heldigvis ble det reddet av Hellviktangens venner og kommunen fikk lov å ta over eierskapet. Det er virkelig verdt et besøk.

Enten du velger å ta bussen herfra eller gå helt til tangen så kan du avslutte dagen med et helt spesielt måltid på Tangen brygge. Folk kommer fra fjern og nær for å oppleve Nesoddens stolthet, restauranten «Signalen Sjøbad». Den ligger helt ned på bryggekanten med panoramautsikt til Oslo. Her får du servert bærekraftig sjømat og lokale grønnsaker og vi kan love deg en smaksopplevelse du aldri før har opplevd. På taket kan du nyte et glass vin eller fem, for rekker du ikke båten så kan du alltids ta neste båt….eller neste….

God tur!

Turen er hentet fra koffertogkamera.no

Kilde: Nesodden Historielag og bøkene til Stein Turtumøygard.